tirsdag 5. desember 2017

Når man er sykemeldt

Jeg kom hjem fra årets familieferie i USA med kollaps i bekken og korsrygg. Kroppen er skjev og anspent. Jeg beveger meg som en oldis og bekymrer for å brekke lårhalsen på glatta. Fastlegens bestemmelse: sykemelding i 14 dager = en evighet!

Jeg er en av de som ikke er sykemeldt. Jeg liker det bare ikke. Fri, permisjon, avspasering og flex er begreper jeg trives bedre med. Sykemeldt derimot føles nesten som skulk bare at det ikke er det. Det er jo ikke min feil at jeg ikke kan gå, stå oppreist, kjøre bil eller gjøre noe. Kroppen har bestemt at jeg skal være i ro.

Hva gjør man når dagene ikke kan fylles opp med meningsfylt sykemeldingstid? Hadde jeg hatt avspasering kunne jeg kanskje gått meg en tur, trent litt, tatt oppvasken og ryddet ut av kofferten. Som sykemeldt klarer jeg ingen av delene. Naturen står der utenfor og frister, og jeg har sykt lyst til å trene, oppvasken blir større og skittentøyet fra kofferten skriker etter Blenda.

Hva gjør de andre som er sykemeldt? Jeg sliter med å finne de rette ingrediensene denne gangen. Den rette kombinasjonen av hvordan jeg kan skape gleden i øyeblikket når øyeblikket ikke kan fylles med det man selv ønsker. Eller er egentlig tiden fylt med det man ønsker når kalenderen er så full at det ikke lengre er rom for å ta livet som det faller seg?

Er det jobben som trenger meg eller er det jeg som trenger jobben? Hvem er jeg uten alle funksjoner jeg fyller opp hverdagene mine med? Hva finnes bak tiden når tiden ikke brukes til noe annet enn å være, uten å gjøre.

 Finnes det en sykemeldingsoppskrift noen kan sende til meg?