lørdag 9. desember 2017

Fredelig julehøytid

Tusen takk for året 2017. Et år som har gitt og tatt som alle andre år i livet. Dette året har gitt mer en det har tatt når årsoppgjøret skal tas og regnskap skal gis. Det er jeg takknemlig for, jeg vet at året har tatt fra andre ugjennopprettelige ting som tvinger frem et nytt jeg og et nytt liv.

Jeg vet ikke hva som er meningen med livet eller hvordan vi skal forstå det hele. Det jeg allikevel vet er at tiden er tilmålt og at vi må bruke den klokt. 

For meg handler det om å verdsette tiden jeg har sammen med mennesker jeg setter pris på. Jeg har flere jeg savner rundt julebordet og noen jeg besøket på gravlunden på julaften. Dette er for meg en påminnelse om å la andre leve videre i minnet og ta del i mitt eget liv med alt noen har vært for meg, selv om de ikke er her lengre. Vi glemmer fort hva andre sier eller gjør, vi glemmer aldri hvordan noen har fått oss til å føle. 

Jeg har vært egoistisk i år. Jeg har vært i selvutviklingshumør og funnet tilbake til kreative sider av mitt engasjement som hadde vært gjemt bort i årevis. Det er mulig å være givende egoister, som både tar vare på oss selv og dermed bidra mer for andre. 

Tusen takk til alle som har heiet på meg i året som har gått. Takk til venner og familie som står ved min side uansett hvor mange feilsteg jeg tar og aldri gir opp i å lede meg videre på stien som er god for meg. 

Takk til kolleger som bestemt drar meg videre når det er vanskelig å stå alene. 

Takk til mennesker som søker min hjelp i fastlåste situasjoner. Å være der for dere gir meg styrke og mot til å også være der for meg selv. 

Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått begrepet julestress eller spørsmålet om jeg gleder til meg til.  Å stresse i julehøytiden er som å fjerne seg fra alt julen egentlig handler om. Nærvær og tid til refleksjon og ettertanke. Det er ikke plass til nærværet i stress. 

Vi er også mange som ikke gleder oss til jul, men det er ikke det samme som å grue seg. Jeg kjenner derimot mange som gruer seg til jul. Som har mistet, tapt eller er ensomme. Som i forventningens navn ikke lever opp og hvor minner blir så sterke at det gjør vondt. 

Vi har alle et ansvar for å gjøre årene til hverandre gode. Takk til alle dere som har bidratt til mitt!

Fredelig julehøytid.