fredag 26. mai 2017

Tving dere til å ha sex igjen!

Jeg leser med stor nysgjerrighet innlegget om hva samlivsterapeuter forteller til par som holder på å gå fra hverandre publisert i aftenposten 26.03.17. Det er mye jeg støtter, men en oppfordring skaper reaksjoner.

«Tving dere til å ha sex igjen». 


"Berør og si hyggelige ting til hverandre. Kom i gang med kos og sex igjen, selv om det føles unaturlig. Tving dere til å gjøre det i starten, så vil det føles mer naturlig igjen etter en stund».


Som menneske, kvinne, og sexolog må jeg si meg uenig i dette rådet. Det er noe fundamentalt galt hvis man må tvinge seg selv til å ha sex med sin partner igjen. Det å gjennomføre kos og sex som føles unaturlig med tvang i starten er aldri et råd jeg ville gitt til ett annet menneske verken i en privat eller profesjonell kontekst. 


Lysten på et annet menneske vil som alt annet her i livet variere. Dersom man tvinger seg selv til å ha sex med sin partner uten at man ønsker det risikerer man å gjøre stor skade på egen integritet både fysisk og emosjonelt. Å tvinge seg selv til seksuelle handlinger man ikke har lytst til er en krenkelse både den fysiske kroppen og psykiske helsen bør være foruten


Manglende lyst er den mest utbredte kvinnelige seksuelle problem. Og det er ikke slik at lysten kommer tilbake med tvang. Tvang kan være nødvendig i enkelte tilfeller eller for spesielt interesserte, men de fleste mennesker trives best med at lysten er en naturlig del av vår egen flytsone. Sexlyst og livslyst går ofte hånd i hånd. Seksualiteten er selve livskraften. 


Det er mye vi kan fortelle til par som holder på å gå fra hverandre. Jeg ville ikke sagt noe som "tving dere til å ha sex igjen". Jeg ville sagt "du må aldri finne på å tvinge deg selv til å sex når du ikke har lyst". 


Det å tvinge seg selv til å sex uten lyst er er en lystdreper i seg selv. Har paret tenkt igjennom konsekvensene av tvangssexen? Og har paret tenkt igjennom alternative måter å tilnærme seg hverandre igjen? Hva med å ta praten rundt det åpne parforhold? Hva om partneren din er polyamorøs og det monogame forhold ikke helt er det rette på sikt? Hva om det beste vil være å ha en elsker eller elskerinne som kan tilføre parforholdet spenningen som mangler? Hva om parets lyster og tenning er så langt fra hverandre at det vil være umulig å innfri, eller hva om paret ikke ennå har funnet ut sine innerste drømmer og fantasier om hverandre. Det kan også være ulikt syn på og behov for sex hos paret hvor den ene drømmer om timelang elskov i det tantriske univers, mens det andre fantaserer om partneren fastlenket til sengen iført bunnykostyme


Lang historie kort, aldri tving deg til å gjøre noe du ikke har lyst til. Og noen parforhold er bare ikke meant to be. Gjør det slutt, vær venner og gå videre. Selv om gresset ikke alltid er grønnere på andre siden, er det fremdeles mye fisk i havet. Og hvis du er en av dem som ikke liker fisk, og har glemt å vanne ditt eget gress, kan du alltids bygge en terrasse. 
http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Dette-forteller-samlivsterapeuter-til-par-som-holder-pa-a-ga-fra-hverandre-10096b.html

tirsdag 23. mai 2017

Søker fotograf eller illustratør til mitt prosjekt om skam og seksualitet

Som Sexolog har jeg møtt mange kvinner som strever med senfølger av krenkelser i seksualiteten. Sorgen er så diger, skammen er så stor. Historien om Voldtatt har grepet mange og jeg har fått flere hendvendelser fra andre som ønsker at jeg skal fortelle deres historie.

Historien om voldtatt handler om en ung kvinne jeg har arbeidet lenge med. Hun ønsker at historien hennes skulle publiseres som del av hennes bearbeidelsesprosess. Vi bærer alle rundt på ulik bagasje, noen er tyngre enn andre. Denne bagasjen er ikke min, men vi kan alle strekke ut en hånd. Skam er ikke alltid noe som oppstår i seg selv, skam kan fullt ut påføres av andre. Det fikk jeg selv kjenne på som del av publiseringen. Frykten fra mine nære om at dette var selvopplevd, angrep fra andre om at innholdet var upassende. I historien om voldtatt møtte jeg min egen skam. Det er ikke lett å føre en slik historie i pennen. Med mine egne skildringen kan jeg føle smerten, fortvilelsen og desperasjonen. Jeg bruker mitt eget språk, selv om fortellingen ikke er min egen.

Overgrep må tales ihel, ikke ties ihel. Jeg søker derfor etter fotograf eller illustratør som kan hjelpe meg å visualisere historiene som fortelles. Alle historiene deler de samme ingredienser. De er alle historier om krenkelser, skam og håp.

Takk til dere som har delt og møtt historien med den respekt og ydmykhet den fortjener. Og la meg gjerne fortelle flere historier til hjelp for andre.




mandag 22. mai 2017

Voldtatt

Jeg husker det ennå. Det var sommer og nesten varmt. Så varmt som det blir her når det verken er varmt eller kaldt. De fleste somre er sånn. Denne sommeren ble annerledes.

Jeg haiket med venninnene mine. Jeg var 15 år. Det var alltid noen som stoppet. Denne gangen var det noen eldre menn. De var 40.

De hadde kul bil. Nesten som en racerbil. De kjørte fort og jeg kunne kjenne meg levende. Noen ganger måtte jeg leve på grensen av min egen toleranse for å kjenne livet. Dette var en slik dag. Sjåføren kjørte venninnene mine hjem og inviterte meg på biltur. Jeg takket selvsagt ja.

Vi kjørte på en landevei. Jeg fikk sitte på fanget og kjøre. Jeg kjørte selv og sjåføren sa jeg var flink. Han sa også jeg var søt. Jeg hadde kjæreste, men glemte han litt på bilturen. Jeg var fri.

Vi stoppet bilen for å røyke. Jeg hadde prøvd en stund nå og likte følelsen. Vi røykte i bilen og det var deilig. Ned med vinduene, inn med luften og ut med røyken. Vinduene var mekaniske og kunne styres fra sjåførsiden. Det samme kunne låsen til dørene. Han lukket opp vinduene og låste bildørene.

Alle.

Hendene hans begynte å skli oppover låret mitt i fast grep mot skrittet. Jeg stivnet og sa stopp. Han fortsatte og holdt hendene fast. Jeg prøvde forsiktig å vri meg unna. Fortalte at jeg ikke var klar, at jeg var jomfru. Han sa at det ikke kom til å gjøre vondt, at han skulle være forsiktig. Han dro buksen og trusen min ned til knærne. Jeg kunne se hårene på vaginaen min stikke opp. Jeg var våt. Ikke fordi jeg hadde lyst, men fordi jeg bare var det. Jeg gråt. Tårene trillet nedover kinnet og jeg ba ham om å stoppe. Tryglet. Gjentok ordene nei og stopp som på en kassett hvor musikken skrus ned i takt med at sangen holder på å avsluttes.

Jeg tenkte på kjæresten min og hvor heldig jeg var som hadde en så snill kjæreste. Jeg tenkte på foreldrene mine og hvor vanskelig det måtte være for dem hvis de visste hva som skjedde med datteren deres. Jeg kunne aldri si noe. Det var tross alt min feil. Jeg hadde haiket. Jeg ble med på bilturen. Jeg satt på fanget. I dette øyeblikket mistet jeg kontakten med kroppen. Jeg kunne ikke føle. Det eneste jeg følte var et sort teppe av skam som farget hele opplevelsen av meg. Hva hadde jeg gjort?

Han tok på seg buksene igjen og rullet ned vinduet. Spurte om jeg ville ha en røyk. Jeg takket nei og dro opp trusen, så buksen. Det var vått etter sæden hans og det luktet en blanding av urin, salt og søtt. Jeg hadde ikke dusjet heller denne dagen.

Han sa at jeg var kåt på han. Det var derfor jeg hadde vært våt. Han sa at jeg bare kunne takke meg selv for å ha blitt med på bilturen. Han sa at det var ekkelt med kjønnshår og lurte på hvorfor jeg ikke barberte meg. Jeg visste ikke engang at det gikk an å barbere underlivet. Det lærte jeg denne gangen. Han sa jeg var like tykk som en julegris og at jeg skulle være glad han fikk ståpikk av meg. Han kalte opplevelsen for et eventyr.

Jeg ba ham om å kjøre. Vi snakket ikke sammen på bilturen. Himmelen virket så høyt oppe denne dagen. Jeg kunne kikket på den i en evighet. Han satte meg av i gaten til kjæreste min. Jeg ba ham om å sette meg av et par gater nedenfor fordi jeg ville gå litt. Få litt frisk luft, kanskje trimme litt. Han satte meg av. Sa at dette var vår hemmelighet og at hvis jeg sa det til noen skulle han fortelle sin versjon. At det var jeg som hadde prøvd meg på han. Han sa at dette kom til å ødelegge forholdet mitt. Livet mitt.

Jeg sa ingenting.

Kjæresten min møtte meg i døren med et smil. Fortalte meg hvor nydelig jeg var og hvor glad han var for å se meg. Han lurte på hvorfor jeg var forsinket. Jeg fortalte en historie. Husker ikke hva jeg sa. Vi satte oss i sengen, så på film. Han holdt rundt meg. Jeg stivnet. Det gikk som et lyn gjennom kroppen. Jeg frøs til. Kunne ikke føle noe, kunne ikke si noe. Det hele var så ubehagelig. Jeg gråt. Fant på en ny historie.

Jeg sa ingenting.

Nærhet ble vanskelig. Jeg kunne liksom ikke ta imot. Jeg måtte ut i ytterkanten av min egen grense for å føle igjen. Bare denne gangen var grensen lengre ute og det krevde mer. Mer smerte, ydmykelse og destruktivitet. Jeg hadde ingen verdi.

Men Jeg sa fortsatt ingenting.

Jeg hadde sex. Ofte. Feil menn, feil grunnlag. Jeg barberte meg. Jeg slanket meg. Jeg brukte min egen seksualitet som en måte å bekrefte meg selv. Jeg følte det ikke, jeg var der ikke. Jeg husker det nesten ikke.

Men Jeg sa ingenting.


Helt til en dag venninnen min spurte.
Hvordan har du det egentlig? Jeg begynte å gråte. Når jeg var ferdig sa jeg alt. Hun takket. Takk for at jeg var så modig. Takket for at jeg turte være sårbar nok til å fortelle. Hun sa at dette viste hvor sterk jeg var. Hun sa at det ikke var min feil. At det ikke var min skyld. Hun sa at nei betyr nei. Hun sa også at menn som ikke hører på dette bryter en grense. Hun sa jeg var blitt krenket. Hun kalte ham en psykopatisk idiot.

Hun sa at jeg var blitt voldtatt.

Voldtatt.

Jeg var enig. Det var ikke min skyld. Det var hans. Jeg sluttet å barbere meg. Sluttet å slanke meg. Jeg var god nok. Jeg var krenket, men krenkelsen trengte ikke definere mitt eget forhold til meg selv eller graden av min egen livskvalitet.


Himmelen var høy, men solen skinte. Jeg smilte. Dette var den første dagen i resten av mitt liv. Dette kom til å bli en god dag.

Historien er fortalt av anonym kvinne 26, men ført i pennen av meg etter hennes ønske. 

søndag 21. mai 2017

Gresset som gror

Som mennesker næres vi av kjærlighet og anerkjennelse. Uten næring visner man. Noen sakte, andre fort. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, det blir grønnere den man vanner. Men hva med dem som glemmer å vanne? Som glemmer at gresset trenger frisk luft og sollys for å vokse.

Hva skjer når vi slutter å passe på? Vi skriker. Skriker etter vann, frisk luft og sollys. Og hvis ingen hører oss, ledes vi ut på ukjente stier, ofte de som vi ikke har tråkket før.

Våren er i anmarsj og det er på tiden å vanne plenen. Jeg for min del har revet terrassen og skal anlegge min første gressplen. Noen er bekymret for ugress eller for at plenen ikke skal næres nok. Jeg er ikke bekymret for noe så lenge gresset gror.

Når gresset gror er allting godt.


fredag 19. mai 2017

Kå då sex og sånn?

Jeg var en av de som gledet seg til seksualundervisningen på skolen. Jeg kunne ikke vente. De andre vennene mine skulket. Det ble for mye av det gode.

Vi lærte hvordan vi kunne si nei, alt det galne som kunne skje, alle konsekvensene det kunne få. Vi lærte lite om hvorfor vi kunne si ja. Et informert ja som handlet om mer enn hvorfor vi burde si nei. Et informert ja som handlet om mer enn å bruke sin egen kropp og seksualitet på måter som kunne krenke eller skade oss.

Jeg savnet nyansert informasjon, jeg savnet noen som turte å snakke om nytelsen, kåtheten og lysten. Jeg savnet informasjon om onani og om viktigheten av å bli kjent med sin egen kropp. Jeg savnet informasjon om seksuelle overgrep, voldtekt og alt det som befinner seg i gråsonen. Jeg savnet informasjon om kjønn, seksuell orientering, preferanser og bevisstgjøring rundt porno. det man savner søker man. Og i min egen søken har jeg utarbeidet mitt eget opplegg.

Kå då sex og sånn handler om seksuell frihet, mangfold og nyanser.

Hvordan si ja til en seksualitet du trives med?

Russen sin oppfordring er klar! Jeg er klar!

mandag 8. mai 2017

Erotisk danser søkes

Frøken Klippenberg søker erotisk danser og danserinne til et kommende arrangement. Det søkes både mannlig og kvinnelig danser.

Det søkes dansere med seriøsitet rundt sitt eget kunstuttrykk og som har integritet i forhold til å vise erotikk gjennom dans.

Ta kontakt på mail for mer informasjon.