lørdag 9. desember 2017

Fredelig julehøytid

Tusen takk for året 2017. Et år som har gitt og tatt som alle andre år i livet. Dette året har gitt mer en det har tatt når årsoppgjøret skal tas og regnskap skal gis. Det er jeg takknemlig for, jeg vet at året har tatt fra andre ugjennopprettelige ting som tvinger frem et nytt jeg og et nytt liv.

Jeg vet ikke hva som er meningen med livet eller hvordan vi skal forstå det hele. Det jeg allikevel vet er at tiden er tilmålt og at vi må bruke den klokt. 

For meg handler det om å verdsette tiden jeg har sammen med mennesker jeg setter pris på. Jeg har flere jeg savner rundt julebordet og noen jeg besøket på gravlunden på julaften. Dette er for meg en påminnelse om å la andre leve videre i minnet og ta del i mitt eget liv med alt noen har vært for meg, selv om de ikke er her lengre. Vi glemmer fort hva andre sier eller gjør, vi glemmer aldri hvordan noen har fått oss til å føle. 

Jeg har vært egoistisk i år. Jeg har vært i selvutviklingshumør og funnet tilbake til kreative sider av mitt engasjement som hadde vært gjemt bort i årevis. Det er mulig å være givende egoister, som både tar vare på oss selv og dermed bidra mer for andre. 

Tusen takk til alle som har heiet på meg i året som har gått. Takk til venner og familie som står ved min side uansett hvor mange feilsteg jeg tar og aldri gir opp i å lede meg videre på stien som er god for meg. 

Takk til kolleger som bestemt drar meg videre når det er vanskelig å stå alene. 

Takk til mennesker som søker min hjelp i fastlåste situasjoner. Å være der for dere gir meg styrke og mot til å også være der for meg selv. 

Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått begrepet julestress eller spørsmålet om jeg gleder til meg til.  Å stresse i julehøytiden er som å fjerne seg fra alt julen egentlig handler om. Nærvær og tid til refleksjon og ettertanke. Det er ikke plass til nærværet i stress. 

Vi er også mange som ikke gleder oss til jul, men det er ikke det samme som å grue seg. Jeg kjenner derimot mange som gruer seg til jul. Som har mistet, tapt eller er ensomme. Som i forventningens navn ikke lever opp og hvor minner blir så sterke at det gjør vondt. 

Vi har alle et ansvar for å gjøre årene til hverandre gode. Takk til alle dere som har bidratt til mitt!

Fredelig julehøytid.


tirsdag 5. desember 2017

Når man er sykemeldt

Jeg kom hjem fra årets familieferie i USA med kollaps i bekken og korsrygg. Kroppen er skjev og anspent. Jeg beveger meg som en oldis og bekymrer for å brekke lårhalsen på glatta. Fastlegens bestemmelse: sykemelding i 14 dager = en evighet!

Jeg er en av de som ikke er sykemeldt. Jeg liker det bare ikke. Fri, permisjon, avspasering og flex er begreper jeg trives bedre med. Sykemeldt derimot føles nesten som skulk bare at det ikke er det. Det er jo ikke min feil at jeg ikke kan gå, stå oppreist, kjøre bil eller gjøre noe. Kroppen har bestemt at jeg skal være i ro.

Hva gjør man når dagene ikke kan fylles opp med meningsfylt sykemeldingstid? Hadde jeg hatt avspasering kunne jeg kanskje gått meg en tur, trent litt, tatt oppvasken og ryddet ut av kofferten. Som sykemeldt klarer jeg ingen av delene. Naturen står der utenfor og frister, og jeg har sykt lyst til å trene, oppvasken blir større og skittentøyet fra kofferten skriker etter Blenda.

Hva gjør de andre som er sykemeldt? Jeg sliter med å finne de rette ingrediensene denne gangen. Den rette kombinasjonen av hvordan jeg kan skape gleden i øyeblikket når øyeblikket ikke kan fylles med det man selv ønsker. Eller er egentlig tiden fylt med det man ønsker når kalenderen er så full at det ikke lengre er rom for å ta livet som det faller seg?

Er det jobben som trenger meg eller er det jeg som trenger jobben? Hvem er jeg uten alle funksjoner jeg fyller opp hverdagene mine med? Hva finnes bak tiden når tiden ikke brukes til noe annet enn å være, uten å gjøre.

 Finnes det en sykemeldingsoppskrift noen kan sende til meg?

lørdag 21. oktober 2017

Hjelp!

Nå trenger jeg hjelp!!

Hvorfor?

Denne uken har jeg blitt hetset, truet og latterliggjort av krefter som mener at det jeg driver med er vranglære. Støtten er bred og kritikken er stygg. 

"To av samme kjønn skal ikke ha barn, ekkelt, vranglære"

"Forfatteren er helt blåst i hodet som mener at det er greit at barn kan ha foreldre av samme kjønn. Dette er helt sinnsykt". 

"Jeg vil aldri lære mine barn at transpersoner og at folk med samme kjønn kan ha barn, Folk som dette er syke i hodet"

"Bøker som dette gjør barna våre til homoer. Få den bort!"

"Verden er en syk plass som kan gi ut bøker som dere og bøker som dette gjør at barn mister seg selv totalt"

"Du vil vel at barn av samme kjønn også skal leke sexleker, eller transeleker"

"Jeg skal personlig anmelde deg til politet for denne læren. Det er en grunn til at det heter mann og kvinne"

"Jeg skal aldri introdusere mine barn for dette med transpersoner, de har ikke samme evne som oss til å forstå galskapen"

"Kunnskap om sex transer, homser og lesber skal da for faen ikke printes inn på barnestadiet"

"Ren hjernevasking av barn"

Derfor trenger jeg din hjelp, slik at vi kan stå sterkere sammen! Hvis du av en eller annen grunn støtter eller respekterer arbeidet mitt i forhold til Regnbueskogens hemmelighet vil jeg oppfordre deg til å vise det. Ta gjerne et bilde og skriv noen velvalgte ord på hvorfor du mener denne er boken er viktig. Jeg ønsker at våre stemmer for mangfoldig kjærlighet og respekt skal ta større plass en fordommer og hat! 

Disse kommentarer hevder alle at det er galskap å lære barn om toleranse, verdier og nyanser. 

Jeg mener det er galskap å la være!


søndag 8. oktober 2017

Søndagstanker

Søndagstanker er ofte de beste. De handler om hvorfor jeg sitter inne når solen skinner så fint ute. Om turen jeg burde gått eller rommet jeg burde ryddet. Sikringen går hver gang jeg prøver å vaske en maskin med klær og vannet har atter en gang funnet veien inn i kjelleren.

Jeg lurer på hva andre gjør en søndag og kikker litt gjennom facebook og instagram. Alle ser ut til å nye solen...ute. Jeg sitter fremdeles inne. Tenker at jeg er takknemlig!

Jeg har lagt bak meg noen travle uker med foredrag og boklansering. Nå skal jeg bare sitte stille selv om alle andre er i bevegelse. Mine beste bevegelser er ofte mentale, og for å skape mest mulig plass for min mentale bevegelse er det ofte lurt å sitte i ro.

Da blir det plass til søndagstanker! Som ofte er de beste.



mandag 2. oktober 2017

Regnbueskogens hemmelighet

Barneboken Regnbueskogens hemmelighet er lansert og klar for å finne sin plass i familiens bokhylle. Om du lurer på om dette er en bok du har lyst på, kan jeg fortelle at dette er en bok for deg som er opptatt av toleranse. Toleranse i forhold til kjønnsidentitet, toleranse i forhold til kropp og seksualitet. 

Dette er en bok for deg som ikke forventer et litterært mesterverk, men en enkel bok som kan brukes som et utgangspunkt for gode samtaler med barn enten hjemme eller på jobb. 

Boken tar opp viktige tema som onani, seksuell lek og seksuelle overgrep. 

Boken byr på prinsesse gutter og regnbuefamilier. Skumle nabomenn og doktorleker. Skattejakt og oppdagelser på begreper om kropp og identitet. 

Barn blir ikke laget av seg selv og boken gir konkret informasjon om hvordan vi alle har blitt til. Noen har laget oss! Tro det eller ei. 

Regnbueskogens hemmelighet er et utgangspunkt. Resten er opp til deg!

Boken kan bestilles direkte på:
frokenklippenberg@gmail.com

søndag 13. august 2017

Fenomenet Trollpikken

Fenomenet trollpikken er først og fremst en historie om håp. Håpet om å reise seg igjen når en faller. Med pikken i de rette hender kan selv det mest falne fenomen reise seg i rekordfart.

Men hvorfor er trollpikken så viktig? Som sexolog og naturentusiast er det enkelt å bli bergtatt av fenomenet trollpikken. Jeg elsker at foreldre tar med seg barna på søndagstur til trollpikken. Jeg elsker at det er like enkelt å si ordet trollpikk som det er å si ordet båttur. Jeg elsker når barna spør hva trollpikk egentlig er og hvorfor den heter akuratt det. Jeg elsker alle svarene vi voksne må finne på.

Trollpikken har for alvor gjort naturlige begrep naturlige. Dette er en gledens nyhet for alle. Dette er oppskriften på å fjerne tabu og skam. En døråpner for noe større. Det å tørre å ta ordene i munnen. Uten å rødme, stamme eller bortforklare. Uten å si til barna at "det må du spørre mamma om" eller "det kan vi svare på når du blir voksen". Med ord som trollpikken på familiens begrepsliste er det uante potensialer for fremtidige samtaler.

Reisning og reisningsproblemer har blitt et naturlig samtaletema for mange besøkende. Dette er forebyggende i seg selv. Når noe som står oppreist faller, blir ikke spørsmålet hvor lenge man skal bli liggende. Spørsmålet blir hva som må til for å komme opp å stå igjen. Dette er selve definisjonen på gratis sexologisk konsultasjon og fungerer utmerket. Trollpikken fremmer folkehelsen. Både fysisk, psykisk, sosialt, åndelig og seksuelt.

Egersund sjokoladefabrikk har lansert pikklunsj. Nå skal pikklunsj selges som det mest naturlige alternativ til svett skive med gulost. I Egersund liker vi tydeligvis pikk til lunsj, vi var bare ikke bevisste på det før. Dette er fantastisk. Pikk til lunsj er ikke noe vi snakker om til hverdags. Nå kan pikk inkluderes i samtaler som handler om hva vi spiste til lunsj. Det er deilig befriende. Det er også et naturlig alternativ for vegetarianere.

Fenomenet Trollpikken. Takk for at du gjør oss friere!

God tur!



fredag 7. juli 2017

En sommerhilsen

Som Frøken Klippenberg vil jeg benytte anledningen til å ønske alle mine lesere en riktig god sommer. Sommer er tid for lek og rekreasjon. Nå skal vi bare elske til vi får gangsperr.

Aktiviteten hos Frøken Klippenberg blir spennende utover høsten. Allerede i midten av august kjører vi på med introduksjonskurs i BDSM. Jeg liker godt følelsen av å bli visualisert i lakk og lær av fremmede som tror at mine foredrag handler om meg selv. Det gjør de ikke. Mine foredrag er faglig forankret og sier ingenting om mine egne preferanser.

September stemmes igang med foredrag på Sexologifestivalen i Århus, Girltalk for ungdommer, utgivelse av bok og releaseparty som vil få både hæler og bobler i taket på en gang.

Barnehager har invitert meg inn for å snakke om barns seksuelle utvikling og om å møte seg selv i døra i møtet med barns seksualitet. Dette er viktige og morsomme tema både som mor og sexolog. Jeg og min lillesøster er også invitert til en folkehøgskole for å holde seminar om strikking og sex. En kombinasjon som hittil har vært ukjent for meg. Jeg kan ikke strikke, og hun har hatt to jomfrufødsler.

I oktober reiser jeg til København på Sexologifestival for å holde foredrag om regnbuefamilier, prinsessegutter og slemme nabomenn. Jeg har også blitt utfordret til å arrangere foredrag om balansekunst. Det finnes mye god livskvalitet i en sunn balanse.

Det er mye spennende aktivitet på gang. Men før høststormene innhenter meg for fullt skal tiden nytes, ikke ytes.

GOD SOMMER!!







Hjemmeside:
frokenklippenberg.no

tirsdag 27. juni 2017

Gavekortet

Jeg får flere hendvendelser fra folk som lurer på hvem et gavekort på sexologisk konsultasjon kan passe for. Svaret mitt er at det passer for alle.

Mange som hendvender seg til sexolog gjør det fordi de har seksuelle problematikker eller utfordringer de vil ha hjelp til å løse. Andre tar kontakt fordi de ønsker å bli inspirert i sin erotiske reise.

Noen trenger service til parforholdet, mens andre bare er nysgjerrige og har lyst på en prat rundt seksuelle tema som de er opptatt av. Mange av de jeg arbeider med har hatt seksuelle traumer som setter dype spor, og de ønsker hjelp til å komme videre. Uansett hvorfor du oppsøker sexolog skal du vite at dette er en seriøs profesjon hvor dine spørsmål blir tatt på alvor. Uavhengig av hva du har på hjertet.

De fleste av mine samtaler foregår på kontoret mitt. Noen foretrekker å ha samtalene hjemme. Er avstanden stor har jeg også klienter som bruker skype.

Gavekortet på sexologisk konsultasjon er for alle som har en seksualitet. Det vil si: ALLE!

https://www.bidra.no/prosjekt/regnbueskogens-hemmelighet--barnebok-om-kropp-kjønn-og-seksualitet/fe15872d-910e-41f2-b6f2-007b0403f4be


søndag 25. juni 2017

Goodiebag

Hva skal vi egentlig ha i denne goodiebagen er det mange som spør om. Ordet sier seg selv. En bag av goodies. Fremdeles en overraskelse. Overraskelser fra den sexologiske verden.

Hvis du har en hemmelig ønskeliste eller en preferanse, si gjerne fra. En goodiebag trenger ikke være lik en annen goodiebag.

Nysgjerrig?

Sjekk ut:

https://www.bidra.no/prosjekt/regnbueskogens-hemmelighet--barnebok-om-kropp-kjønn-og-seksualitet/fe15872d-910e-41f2-b6f2-007b0403f4be




lørdag 24. juni 2017

Regnbueskogens fest

Nå sitter jeg i mine egne tanker å planlegger min egen utgivelsesfest. Prøvesmaker økologisk prosecco og rosa cava. Boblefaktoren er høy. 

Det er spennende å skrive barnebok. Barn er så ærlige, direkte. Det er både deilig befriende, men også skummelt. I møtet med barn møter vi voksne ofte oss selv i døren. 

Døren til utgivelsesfesten står åpen. Og hvis du vil sikre deg inngang, gratis bobler og privat hilsen i boken er det fint om du allerede nå melder deg på via linken: 


Inviter gjerne med alle du kjenner. På den måten kan vi lage en flott happening. Okka happening. Jeg elsker en god fest. På bildet er jeg sammen med to av mine bestevenninner. Jeg elsker bestevenninner. De må komme uansett hva man finner på. Ta med din bestevenninne og kom du også!

Velkommen!

onsdag 21. juni 2017

Crowdfunding - Folkefinansiering! Vil du bidra?

Dette er kult. Boken min er på vei ut på en svært spennende måte, nemlig via det som kalles crowfunding. 

For deg som ikke vet hva dette er, så betyr det at boken blir folkefinansiert med at du bidrar på forhånd og jeg gir den ut på forskjellige måter. Det er mange måter å bidra på sjekk det ut på bidra.no




Hva? 
Jeg samler inn penger for å finansiere utgivelse av boken og samtidig spre nyansert, bevisstgjørende og oppdatert informasjon om barns seksuelle helse med fokus på kropp, kjønn og familiedannelse. Mitt verdigrunnlag bygger på en solid faglig plattform i sosialt arbeid og som talerør for å avtabuisere naturlighet knyttet til seksualitet i samfunnet vårt. Mitt mål er å samle inn 50 000 som skal brukes til å trykke 400 eksemplarer av boken som førsteopplag og markedsføringstiltak for å spre informasjon om prosjektet. 

Litt om boken 
Dette er en barnebok som både er sjarmerende og spennende i sin helhet. Den både utfordrer kroppstereotypier, kjønnsidentitet og kjernefamilien og samtidig normaliserer vårt forhold til normal seksuell utvikling, onani og seksuell lek. Boken tar opp alvorlige tema som seksuelle overgrep og gir konkret informasjon om grenser og egen verdi. Boken beskriver ulike måter å få barn på i en moderne forståelsesramme. Boken belyser tema som hvordan et barn blir til uten fortellingen om blomstene og biene, og viser barna et nyansert bilde av det å være en familie med eksempler fra å vokse opp med to mødre eller to fedre. 
Boken kan leses hjemme i familien eller ute i barnehagen/skolen. Boken kan være en brobygger mellom leser og mottaker og fungerer utmerket som utgangspunkt til gode samtaler med barn om de viktige og nødvendige tema boken tar opp. 

Hvor lang har jeg kommet?
Boken er klar og skal selvpubliseres så snart jeg har kapital nok til å få realisert drømmen. 

Hvem er jeg?
Jeg er utdannet sexolog og er svært engasjert i å fremme en sunn, rettferdig og inspirerende holdning til seksualitet generelt i befolkningen. I tillegg har jeg utdanning som vernepleier med mastergrad i sosialt arbeid og videreutdanning i seksuelle overgrep mot barn. Jeg har arbeidet i kommunalt barnevern i snart 10 år og elsker jobben min. Dette er min første bok og jeg ser veldig frem til å få dele den med dere. 

Takk!
Takk til FO som har bidratt med fagutviklingsstipend og som vil anmelde boken i fagtidsskriftet fontene, takk til alle barna som har illustrert tegninger til alle kapitlene, takk til Yazmin Fox v/Sexologiskolen som har skrevet følgende anbefaling:
"Bogen henvende sig både til fagpersoner, almene og kliniske sexologer, psykologer og andet relevant fagfolk.Såvel er samtidigt en bog, som alle kan læse, omkring formidling af seksualitet, grænser og eventyr til barnet. Kreativt præsenteret i respektfuld øjenhøjde med barnet - og med barnets egne sprogbilleder og ord!"

Fremdeles usikker? 

Det er mange måter å bidra på, den ene er å bidra med en sum du finner tilfredsstillende. Beløpet går selvsagt til å få produsert boken slik at mange kan ha glede av den. Hva med å dele oppslaget i sosiale medier, linke opp til andre du tror kan være interessert? Forhåndskjøpe signert utgave med personlig hilsen?

Det andre alternativet er å forhåndskjøpe boken og samtidig sikre deg inngang til realese party med noe godt i glasset. Dette er et godt tilbud på en festaften! Hva med å ta med vennegjengen? Foreningen? Familien? Gjøre dette til en event for deg selv og andre?

Det tredje alternativet kan du forhåndskjøpe boken og i tillegg få med et gavekort på sexologisk veiledning. Den perfekte gaven til den som har alt? Den perfekte gaven til den som vil jobbe med seg selv eller parforholdet, til den som er nysgjerrig og vil utforske sin egen seksualitet?

Det fjerde alternativet er for deg som har lyst på en fortellerstund enten hjemme, i barnehagen eller skolen med besøk av forfatter og gode tema diskusjoner. Jeg har gode referanser, selvsagt!

Det femte alternativer passer for dere som ønsker faglig eller personlig påfyll i gruppe sammenheng. Teambuildning? Utdrikningslag? Forening? Personalmøte?

Og på forhånd takk til dere alle som vil bidra til å få realisert dette spennende pionerprosjektet.

fredag 16. juni 2017

Jeg vil bygge meg et hjem

Jeg vil bygge meg et hjem, med en hage utenfor
gress og planter må der være
trær og busker bak et (stakitt) gjerde
og så bygger vi ikke til sist
tyskerbro som ender i en tvist

onsdag 7. juni 2017

"Tom, dont cheat on my wife"

Idag har jeg sendt kjæresten og min førstefødte på Justin Bieber konsert. Min sønn kjente mange som skulle gå, de var alle jenter. Planen var å ankomme litt sent å heller albue seg frem til scenen. Ingen av de innrømmer å like Justin Bieber, men å albue seg nærmest mulig frem, taler for seg.

Jeg sitter igjen med Albert og Kevin Spacey. Kevin har blitt president, igjen og det feires. Kona har en elsker. Elskeren har en elskerinne.

Kevin til Tom: "Tom, dont cheat on my wife".

Ordene setter seg som magiske strofer i min sexologiske virkelighetsoppfatning. Presidenten vil ikke at konas elsker skal ha en elskerinne, ikke uten at konen vet om det ivertfall.

Er det tradisjonelle parforhold for fall og er det rom for nye trender i vårt samfunn? Hva vil den moderne verden utfordre oss på fremover i forhold til par og familiedannelse?

Svarene gis med tiden, og i mellomtiden må jeg nyte mine muligheter for et klassisk seriemaraton.


mandag 5. juni 2017

Grævlig stress

#YogamedUnn dag 5: Stress!

Jeg har valgt å bli med på UnnTherese sin yoga utfordring - 21 dager. Dag 1 ble utført i beste stil med kroppens egen flow i fokus og med meditasjon. Dag 2,3,4 har vært litt stress så dag 5 passer perfekt.

Stress kan være fysisk, emosjonelt eller psykologisk betinget, men fellesnevneren er at stress er skikkelig stress. I den anledning har jeg laget en plan, en vennlig men bestemt plan som jeg har kalt:
Velkommen tilbake Margrethe.

Denne planen lages dag for dag og formes på en måte som gjør at stresset ikke tar over. Når stresset tar over, tar depresjonen fort over der igjen. Stafettpinnen på lidelse går det fort varmt i.

Og uavhengig av hva livet selv tilbyr på dag 6, er min plan å stå opp med solen, passe på meg selv og mine nærmeste. Og når andre spør meg hva jeg gjør for  mestre stress er mine anbefalinger alltid de samme, og organisere døgnet ut fra hvordan du ønsker at døgnet skal se ut for deg.

For meg handler det om følgende:

Morgen
Stå opp før barna, gjøre yoga og meditasjon. Spise felles frokost og ha god tid. 
Formiddag
Næres av en sunn lunsj og sosialt samvær med gode kolleger. Være tilstede i mitt daglige arbeid og gjøre en takknemlig innsats i det yrket jeg selv har valgt. 
Ettermiddag
Være sammen som familie og være i aktivitet. Helst i naturen, sammen med hunden. 
Kvelden
Tid for fruktfat og seriemaraton. Yoga og meditasjon som avrunding når alle ligger godt under hver sine dyner. 



torsdag 1. juni 2017

Styrketrening

Hvordan finner man egentlig sin egen styrke når livet utfordrer og du ikke ser hvilket styrkeprogram du skal prioritere for å finne tilbake til ditt eget balansepunkt?

Og hvor henter man ut krefter når gjennomføringen av hverdagen fremstår som en umulig oppgave i seg selv?

Og hva kan man egentlig gjøre når man kommer til det punktet at man ønsker å gjøre seg så usynlig som mulig slik at ingen ser deg selv om det du trenger mest av alt er å bli sett mer en noen gang?

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det som fort blir provoserende i det øyeblikket der du ikke forstår hvordan du kan ta det for å ha det bedre. I det øyeblikket hvor det hele tar mer enn det gir og du ikke har kommet til det punktet hvor du kan bruke dine erfaringer som en styrke. 

Når du står fast i labyrinten og ikke finner veien ut, hvordan finner man egentlig veien tilbake til seg selv?

Det kan ofte være lurt å smile, gi litt faen og undersøke krinkelkrokene i labyrinten du aldri ville sett om du ikke stod fast. Det er ofte i krinkelkrokene svarere ligger. Og det er ofte der du kan hente ut din egen styrke til å finne tilbake til en en tilstand du trives i. 

Det er mulig at svaret ligger i aksepten. Å akseptere det som er kan ofte være mer utfordrende enn å forandre det som ikke er. 




fredag 26. mai 2017

Tving dere til å ha sex igjen!

Jeg leser med stor nysgjerrighet innlegget om hva samlivsterapeuter forteller til par som holder på å gå fra hverandre publisert i aftenposten 26.03.17. Det er mye jeg støtter, men en oppfordring skaper reaksjoner.

«Tving dere til å ha sex igjen». 


"Berør og si hyggelige ting til hverandre. Kom i gang med kos og sex igjen, selv om det føles unaturlig. Tving dere til å gjøre det i starten, så vil det føles mer naturlig igjen etter en stund».


Som menneske, kvinne, og sexolog må jeg si meg uenig i dette rådet. Det er noe fundamentalt galt hvis man må tvinge seg selv til å ha sex med sin partner igjen. Det å gjennomføre kos og sex som føles unaturlig med tvang i starten er aldri et råd jeg ville gitt til ett annet menneske verken i en privat eller profesjonell kontekst. 


Lysten på et annet menneske vil som alt annet her i livet variere. Dersom man tvinger seg selv til å ha sex med sin partner uten at man ønsker det risikerer man å gjøre stor skade på egen integritet både fysisk og emosjonelt. Å tvinge seg selv til seksuelle handlinger man ikke har lytst til er en krenkelse både den fysiske kroppen og psykiske helsen bør være foruten


Manglende lyst er den mest utbredte kvinnelige seksuelle problem. Og det er ikke slik at lysten kommer tilbake med tvang. Tvang kan være nødvendig i enkelte tilfeller eller for spesielt interesserte, men de fleste mennesker trives best med at lysten er en naturlig del av vår egen flytsone. Sexlyst og livslyst går ofte hånd i hånd. Seksualiteten er selve livskraften. 


Det er mye vi kan fortelle til par som holder på å gå fra hverandre. Jeg ville ikke sagt noe som "tving dere til å ha sex igjen". Jeg ville sagt "du må aldri finne på å tvinge deg selv til å sex når du ikke har lyst". 


Det å tvinge seg selv til å sex uten lyst er er en lystdreper i seg selv. Har paret tenkt igjennom konsekvensene av tvangssexen? Og har paret tenkt igjennom alternative måter å tilnærme seg hverandre igjen? Hva med å ta praten rundt det åpne parforhold? Hva om partneren din er polyamorøs og det monogame forhold ikke helt er det rette på sikt? Hva om det beste vil være å ha en elsker eller elskerinne som kan tilføre parforholdet spenningen som mangler? Hva om parets lyster og tenning er så langt fra hverandre at det vil være umulig å innfri, eller hva om paret ikke ennå har funnet ut sine innerste drømmer og fantasier om hverandre. Det kan også være ulikt syn på og behov for sex hos paret hvor den ene drømmer om timelang elskov i det tantriske univers, mens det andre fantaserer om partneren fastlenket til sengen iført bunnykostyme


Lang historie kort, aldri tving deg til å gjøre noe du ikke har lyst til. Og noen parforhold er bare ikke meant to be. Gjør det slutt, vær venner og gå videre. Selv om gresset ikke alltid er grønnere på andre siden, er det fremdeles mye fisk i havet. Og hvis du er en av dem som ikke liker fisk, og har glemt å vanne ditt eget gress, kan du alltids bygge en terrasse. 
http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Dette-forteller-samlivsterapeuter-til-par-som-holder-pa-a-ga-fra-hverandre-10096b.html

tirsdag 23. mai 2017

Søker fotograf eller illustratør til mitt prosjekt om skam og seksualitet

Som Sexolog har jeg møtt mange kvinner som strever med senfølger av krenkelser i seksualiteten. Sorgen er så diger, skammen er så stor. Historien om Voldtatt har grepet mange og jeg har fått flere hendvendelser fra andre som ønsker at jeg skal fortelle deres historie.

Historien om voldtatt handler om en ung kvinne jeg har arbeidet lenge med. Hun ønsker at historien hennes skulle publiseres som del av hennes bearbeidelsesprosess. Vi bærer alle rundt på ulik bagasje, noen er tyngre enn andre. Denne bagasjen er ikke min, men vi kan alle strekke ut en hånd. Skam er ikke alltid noe som oppstår i seg selv, skam kan fullt ut påføres av andre. Det fikk jeg selv kjenne på som del av publiseringen. Frykten fra mine nære om at dette var selvopplevd, angrep fra andre om at innholdet var upassende. I historien om voldtatt møtte jeg min egen skam. Det er ikke lett å føre en slik historie i pennen. Med mine egne skildringen kan jeg føle smerten, fortvilelsen og desperasjonen. Jeg bruker mitt eget språk, selv om fortellingen ikke er min egen.

Overgrep må tales ihel, ikke ties ihel. Jeg søker derfor etter fotograf eller illustratør som kan hjelpe meg å visualisere historiene som fortelles. Alle historiene deler de samme ingredienser. De er alle historier om krenkelser, skam og håp.

Takk til dere som har delt og møtt historien med den respekt og ydmykhet den fortjener. Og la meg gjerne fortelle flere historier til hjelp for andre.




mandag 22. mai 2017

Voldtatt

Jeg husker det ennå. Det var sommer og nesten varmt. Så varmt som det blir her når det verken er varmt eller kaldt. De fleste somre er sånn. Denne sommeren ble annerledes.

Jeg haiket med venninnene mine. Jeg var 15 år. Det var alltid noen som stoppet. Denne gangen var det noen eldre menn. De var 40.

De hadde kul bil. Nesten som en racerbil. De kjørte fort og jeg kunne kjenne meg levende. Noen ganger måtte jeg leve på grensen av min egen toleranse for å kjenne livet. Dette var en slik dag. Sjåføren kjørte venninnene mine hjem og inviterte meg på biltur. Jeg takket selvsagt ja.

Vi kjørte på en landevei. Jeg fikk sitte på fanget og kjøre. Jeg kjørte selv og sjåføren sa jeg var flink. Han sa også jeg var søt. Jeg hadde kjæreste, men glemte han litt på bilturen. Jeg var fri.

Vi stoppet bilen for å røyke. Jeg hadde prøvd en stund nå og likte følelsen. Vi røykte i bilen og det var deilig. Ned med vinduene, inn med luften og ut med røyken. Vinduene var mekaniske og kunne styres fra sjåførsiden. Det samme kunne låsen til dørene. Han lukket opp vinduene og låste bildørene.

Alle.

Hendene hans begynte å skli oppover låret mitt i fast grep mot skrittet. Jeg stivnet og sa stopp. Han fortsatte og holdt hendene fast. Jeg prøvde forsiktig å vri meg unna. Fortalte at jeg ikke var klar, at jeg var jomfru. Han sa at det ikke kom til å gjøre vondt, at han skulle være forsiktig. Han dro buksen og trusen min ned til knærne. Jeg kunne se hårene på vaginaen min stikke opp. Jeg var våt. Ikke fordi jeg hadde lyst, men fordi jeg bare var det. Jeg gråt. Tårene trillet nedover kinnet og jeg ba ham om å stoppe. Tryglet. Gjentok ordene nei og stopp som på en kassett hvor musikken skrus ned i takt med at sangen holder på å avsluttes.

Jeg tenkte på kjæresten min og hvor heldig jeg var som hadde en så snill kjæreste. Jeg tenkte på foreldrene mine og hvor vanskelig det måtte være for dem hvis de visste hva som skjedde med datteren deres. Jeg kunne aldri si noe. Det var tross alt min feil. Jeg hadde haiket. Jeg ble med på bilturen. Jeg satt på fanget. I dette øyeblikket mistet jeg kontakten med kroppen. Jeg kunne ikke føle. Det eneste jeg følte var et sort teppe av skam som farget hele opplevelsen av meg. Hva hadde jeg gjort?

Han tok på seg buksene igjen og rullet ned vinduet. Spurte om jeg ville ha en røyk. Jeg takket nei og dro opp trusen, så buksen. Det var vått etter sæden hans og det luktet en blanding av urin, salt og søtt. Jeg hadde ikke dusjet heller denne dagen.

Han sa at jeg var kåt på han. Det var derfor jeg hadde vært våt. Han sa at jeg bare kunne takke meg selv for å ha blitt med på bilturen. Han sa at det var ekkelt med kjønnshår og lurte på hvorfor jeg ikke barberte meg. Jeg visste ikke engang at det gikk an å barbere underlivet. Det lærte jeg denne gangen. Han sa jeg var like tykk som en julegris og at jeg skulle være glad han fikk ståpikk av meg. Han kalte opplevelsen for et eventyr.

Jeg ba ham om å kjøre. Vi snakket ikke sammen på bilturen. Himmelen virket så høyt oppe denne dagen. Jeg kunne kikket på den i en evighet. Han satte meg av i gaten til kjæreste min. Jeg ba ham om å sette meg av et par gater nedenfor fordi jeg ville gå litt. Få litt frisk luft, kanskje trimme litt. Han satte meg av. Sa at dette var vår hemmelighet og at hvis jeg sa det til noen skulle han fortelle sin versjon. At det var jeg som hadde prøvd meg på han. Han sa at dette kom til å ødelegge forholdet mitt. Livet mitt.

Jeg sa ingenting.

Kjæresten min møtte meg i døren med et smil. Fortalte meg hvor nydelig jeg var og hvor glad han var for å se meg. Han lurte på hvorfor jeg var forsinket. Jeg fortalte en historie. Husker ikke hva jeg sa. Vi satte oss i sengen, så på film. Han holdt rundt meg. Jeg stivnet. Det gikk som et lyn gjennom kroppen. Jeg frøs til. Kunne ikke føle noe, kunne ikke si noe. Det hele var så ubehagelig. Jeg gråt. Fant på en ny historie.

Jeg sa ingenting.

Nærhet ble vanskelig. Jeg kunne liksom ikke ta imot. Jeg måtte ut i ytterkanten av min egen grense for å føle igjen. Bare denne gangen var grensen lengre ute og det krevde mer. Mer smerte, ydmykelse og destruktivitet. Jeg hadde ingen verdi.

Men Jeg sa fortsatt ingenting.

Jeg hadde sex. Ofte. Feil menn, feil grunnlag. Jeg barberte meg. Jeg slanket meg. Jeg brukte min egen seksualitet som en måte å bekrefte meg selv. Jeg følte det ikke, jeg var der ikke. Jeg husker det nesten ikke.

Men Jeg sa ingenting.


Helt til en dag venninnen min spurte.
Hvordan har du det egentlig? Jeg begynte å gråte. Når jeg var ferdig sa jeg alt. Hun takket. Takk for at jeg var så modig. Takket for at jeg turte være sårbar nok til å fortelle. Hun sa at dette viste hvor sterk jeg var. Hun sa at det ikke var min feil. At det ikke var min skyld. Hun sa at nei betyr nei. Hun sa også at menn som ikke hører på dette bryter en grense. Hun sa jeg var blitt krenket. Hun kalte ham en psykopatisk idiot.

Hun sa at jeg var blitt voldtatt.

Voldtatt.

Jeg var enig. Det var ikke min skyld. Det var hans. Jeg sluttet å barbere meg. Sluttet å slanke meg. Jeg var god nok. Jeg var krenket, men krenkelsen trengte ikke definere mitt eget forhold til meg selv eller graden av min egen livskvalitet.


Himmelen var høy, men solen skinte. Jeg smilte. Dette var den første dagen i resten av mitt liv. Dette kom til å bli en god dag.

Historien er fortalt av anonym kvinne 26, men ført i pennen av meg etter hennes ønske. 

søndag 21. mai 2017

Gresset som gror

Som mennesker næres vi av kjærlighet og anerkjennelse. Uten næring visner man. Noen sakte, andre fort. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, det blir grønnere den man vanner. Men hva med dem som glemmer å vanne? Som glemmer at gresset trenger frisk luft og sollys for å vokse.

Hva skjer når vi slutter å passe på? Vi skriker. Skriker etter vann, frisk luft og sollys. Og hvis ingen hører oss, ledes vi ut på ukjente stier, ofte de som vi ikke har tråkket før.

Våren er i anmarsj og det er på tiden å vanne plenen. Jeg for min del har revet terrassen og skal anlegge min første gressplen. Noen er bekymret for ugress eller for at plenen ikke skal næres nok. Jeg er ikke bekymret for noe så lenge gresset gror.

Når gresset gror er allting godt.


fredag 19. mai 2017

Kå då sex og sånn?

Jeg var en av de som gledet seg til seksualundervisningen på skolen. Jeg kunne ikke vente. De andre vennene mine skulket. Det ble for mye av det gode.

Vi lærte hvordan vi kunne si nei, alt det galne som kunne skje, alle konsekvensene det kunne få. Vi lærte lite om hvorfor vi kunne si ja. Et informert ja som handlet om mer enn hvorfor vi burde si nei. Et informert ja som handlet om mer enn å bruke sin egen kropp og seksualitet på måter som kunne krenke eller skade oss.

Jeg savnet nyansert informasjon, jeg savnet noen som turte å snakke om nytelsen, kåtheten og lysten. Jeg savnet informasjon om onani og om viktigheten av å bli kjent med sin egen kropp. Jeg savnet informasjon om seksuelle overgrep, voldtekt og alt det som befinner seg i gråsonen. Jeg savnet informasjon om kjønn, seksuell orientering, preferanser og bevisstgjøring rundt porno. det man savner søker man. Og i min egen søken har jeg utarbeidet mitt eget opplegg.

Kå då sex og sånn handler om seksuell frihet, mangfold og nyanser.

Hvordan si ja til en seksualitet du trives med?

Russen sin oppfordring er klar! Jeg er klar!

mandag 8. mai 2017

Erotisk danser søkes

Frøken Klippenberg søker erotisk danser og danserinne til et kommende arrangement. Det søkes både mannlig og kvinnelig danser.

Det søkes dansere med seriøsitet rundt sitt eget kunstuttrykk og som har integritet i forhold til å vise erotikk gjennom dans.

Ta kontakt på mail for mer informasjon.

søndag 12. mars 2017

Jævla HOMO

Det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder idag er JÆVLA HOMO. Homodebatten har kommet lengre for de unge som vokser opp idag en generasjonene før. Allikevel er vi her. 

Stavanger Aftenblad skriver 12.03.17 om Sandra. Juridisk kvinne med mannlige kjønnsdeler. Debatten raser fordomsfull avgårde. Hun har penis = hun er mann! 

Nå er det på tide å våkne opp. Homofili er ikke en fysisk, psykisk, sosial, åndelig eller seksuell sykdom. Homofili er mangfold. Transpersoner er ikke avvikere, defekte og unormale. Transpersoner representerer mangfold. 

Vi er fremdeles flest "vanlige" menn og kvinner. Og det er fremdeles mest "vanlig" å leve opp til hetero normen. Det å være mer av noe betyr ikke at det er sånn det skal være. De Guder, avguder eller mennesker som har skapt oss har skapt et mangfold. Mangfold oppstår ikke i et vakuum. Mangfold eksiterer. 

Det mest inspirerede jeg har gjort denne uken var et foredrag om seksuell identitet på Lundheim folkehøgskole. Ungdommene deltok aktivt i debatten og var kritisk til et heteronormativt samfunn. De fokuserte på verdier og mennesket bak kjønnet, seksualiteten og kroppen. De er fremtiden, og for en fantstisk fremtid de representerer. Jeg er stolt. 

Hvordan er det å være ung homo i skolegården idag? Og hvem skal bestemme om Sandra skal dusje i kvinne- eller mannegarderoben?

Nok er nok. Nå må vi passe på at alle de der jævla homoene de ute slipper å være så jævlige. Så lar vi Sandra bestemme selv hvor hun vil dusje. 

Og hvis vi en dag ser Sandra i kvinnegarderoben skal vi bare møte henne med en smil og ønske henne velkommen. Og neste gang vi hører noen rope jævla homo i skolegården møter kan gjerne musicalaktig synge noen strofer fra ITS OK TO BE GAY. 

Den som tier samtykker! Jeg samtykker IKKE!

fredag 10. mars 2017

Tomheten i en full kalender

Kjenner du opplevelsen av å ha opplevd en hel masse, men liksom ikke vært helt tilstede? Virkeligheten har kjørt som et filmklipp foran øynene dine og sansene rakk ikke trekke opplevelsen inn i kroppen. Du var ikke der selv om du var der.

Tenk om du lever hele livet på den måten. Jeg vil tro at man vil føle seg kvalt innvendig. Kanskje er det sjelen som blir kvalt. Livet føles tomt til tross for at kalenderen er full.

Må du? Skal du? Kan du? Bør du eller vil du? Jeg vil!

søndag 12. februar 2017

Har du behov for å bestemme selv?

I et felleskap er det mange debatter. Idag handler debatten om bestemmelsesbehov.

Det er faktisk slik at noen har behov for å bestemme mer en andre. Og graden av behov for bestemmelse handler som oftest om mer en oppfyllelse av egoistiske behov for å ha ting på sin egen måte.

Barn som har blitt krenket har ofte et større bestemmelsesbehov enn andre. Og grad av bestemmelse henger ofte sammen med grad av krenkelse. Sitter krenkelsen dypt, vil ofte bestemmelsesbehovet sitte enda dypere. Å bestemme handler om å ta kontroll. Har du selv opplevd å bli fratatt kontroll mot din egen vilje, blir kontrollen senere i livet det viktigste å gjenopprette. Kontrollen over deg selv markerer ditt eget selvverd.

Vær et nysgjerrig medmenneske. Undre deg sammen med de du er glad i.
Hvorfor har du blitt akkurat sånn?
Svaret kan ofte sitte i tilliten og opplevelsen av å være sett.


lørdag 11. februar 2017

Er det egentlig lov å drite seg ut?

Vi er mange som lar moralisten kjøre sammen med oss i forsetet. Vi er mange som lar moralisten ta over rattet og kjøre flatt. Hva er det som skjer med oss når vi dømmer andre? I sannhet er det oss selv vi dømmer hardest.

Er det egentlig lov å drite seg ut? Helt fullstendig på trynet drite seg loddrett ut?

For meg handler det hele om intensjon. Intensjonene våre sier mer om hvem vi er som mennesker enn handlinger som viser at vi er sårbare i all vår menneskelighet. Var intensjonen din å drite deg ut? Hvis svaret er nei..
er svaret ja.




tirsdag 7. februar 2017

Weekendpakke GILLI

Weekendpakke: GILLI

GILLI er en weekendpakke med seksualitet og livskvalitet i fokus. Gjennom foredrag og sexologiske konsultasjoner kombinert med overnatting og tid sammen, er dette den perfekte anledning for deg som ønsker kvalitetstid med noen du er glad i.

Foredragene og konsultasjonene skreddersys ut fra hva dere har behov for.

Praktisk informasjon:
Sjøbuen ligger i Rekefjord, Sokndal. Opplegget starter fredag ettermiddag kl. 18.00 og avsluttes søndag etter eget ønske. Antall deltakere: minimum 2 – max 6 i delt dobbeltrom.

Hvem passer opplegget for?
Kjærester, elskere, samboere, gifte og andre som er i parforhold
Familie som ønsker å dele en annerledes opplevelse
Vennegjengen/foreningen/kolleger

Pakken inkluderer:
Overnatting i egen sjøbu
Mat alle dager (middag dag 1, frokost, lunsj og middag dag to, frokost dag 3)
2 foredrag av 1 times varighet (fredag og lørdag)
Sexologisk konsultasjon som kan brukes enten individuelt eller som par 2 timer pr. pers

Totalpris pr. pers. 3200 kr.

Kan bestilles mot tillegg:
Transport fra Sola flyplass, Egersund togstasjon mm (Ta kontakt for pristilbud)
Flere konsultasjoner/foredrag (500 kr pr. konsultasjon/1000 kr. pr. foredrag)
Guidet meditasjon (300 kr. pr. 30 minutt)
Tantra/yoga øvelser (400 kr. 30 minutt)
Guidet blåtur varighet ca. 2 timer (2000 kr)

Ta kontakt med arrangøren eller les mer på:
frokenklippenberg.no
Margrethe Salvesen Klippenberg
Tlf:91185732