tirsdag 26. juli 2016

Tiden som kom eller gikk

Noen foreldre mener at den beste tiden med barna er når de har lagt seg. Andre mener at tiden med barna handler om å få tiden til å gå. Tiden må gå til barna skal legge seg igjen. Og sånn går dagene.

Jeg møter mange småbarns foreldre som har gitt opp. De har ikke gitt opp barna, men seg selv. De har  ikke gitt opp som foreldre, men parforholdet. Det er ikke tid nok.

Jeg mener ikke at tiden går. Jeg mener at tiden kommer. Og med det har man alternativer. Man kan la tiden gå fra seg selv og parforholdet, eller man kan ta tiden tilbake med å forholde seg til tiden på en annen måte.

Tiden kommer til meg hver morgen når solen står opp. Her kan jeg velge å bli dratt baklengs ut av sengen når barna hopper på hodet mitt, eller jeg kan stille beredt. Med full beredskap kan jeg møte barna til frokost etter en god yogaøkt og varm dusj. Tiden kommer til meg hver kveld når solen går ned. Istedenfor å møte kvelden som slakt på sofaen kan kvelden møtes i en solhilsen som gir energi og overskudd. Hva overskuddet skal brukes til får være opp til den enkelte, men overskuddet finnes.

Overskuddet finnes i tiden, hvis tiden kommer, ikke går.

tirsdag 19. juli 2016

Jeg reiser alene

Jeg har gått i kloster. Alene. Her har Frans av Assisi vært, her har munker vandret klosterhallene. Vinkjelleren er stor. Vindunkene ennå større. Munkene her har forstått det. Det nytter ikke gå i kloster uten vin.

Her kan man gå i dialog. Med de ovenfor, under eller seg selv. Her kan man gjøre opp for det en skulle gjort på en annen måte. For å kunne tilgi andre må man først kunne tilgi seg selv. Sannsynligvis gjør vi så godt vi kan ut fra de ressursene vi til enhver tid har tilgjengelige for oss. Ressurser som er materielle, emosjonelle, psykiske, sosiale og åndelige.

Det er mye jeg skulle gjort annerledes, og mye av det legger jeg igjen i murene her. Jeg er ikke her for å finne verken meg selv eller meningen med livet. Meningen med livet er enkelt. Hvem jeg er,
ennå enklere. Vi er alle like og meningen for oss alle er den samme.

Derfor reiser jeg alene. For å møte meg selv. Man trenger ikke reise til kloster for et slikt møte, det holder å kikke seg selv inn i speilet og møte sitt eget blikk.

mandag 11. juli 2016

Øvelseskjøring

Igår hadde jeg en samtale. En av de mer irriterende samtalene. Det var med en mann som angret på alt. Han skulle ønske han hadde spart seg til ekteskapet. Til den ene - den spesielle.

Jeg er uenig alt dette, men jeg er ikke enig i argumentet om prøvekjøring heller. Man blir ikke bedre av prøvekjøring, bare mer erfaren.

Jeg mener mer at hver erfaring har sin egen verdi. Fra de første erfaringene som sniker seg inn i hjertet og blir der for alltid, som rødmen i ansiktet når du møter et vindkast fra fortiden i ferskvaredisken. Til erfaringene i midten som handler mer om deg selv enn de andre. Om å erobre, prestere, bli sett og skrive sjekklister på alt som er gjort og ikke gjort. Skogen, hytta, bilen, stranden, kjøkkenbordet, vaskemaskinen, kottet, kateteret, toalettet på bensinstasjonen. Ulike mennesker har ulike lister, men listene er der. Det er de alltid.

Den neste fasen setter seg ofte på andre siden av hjertet og blir der for alltid sammen med de første. Det er ofte her magien oppstår, nærheten, kontakten og dybden med et annet menneske. Det er vel denne fasen som avgjør om relasjoner styrkes eller svekkes. Det er ofte her relasjonenes betydning avdekkes.

Å bli gift har aldri vært et mål i seg selv. Å dele intimitet med en eller flere spiller ingen rolle. Det som er rett for meg er ikke rett for deg. Men om jeg skulle spart meg til ekteskapet og ventet til jeg ble gift hadde jeg satset på gjenfødelse som kanin i neste liv.

søndag 10. juli 2016

Fri

Når alt ser ut til å falle fra hverandre, kan det faktisk hende at det hele heller faller på plass. Det finnes ingen begynnelse og det finnes ingen slutt. Det hele henger sammen. Å følge din egen sti handler om å følge flyten. Tolke signalene, bevege deg i en retning, den retningen som flyter fritt. 
Kjærlighet handler aldri om å holde noen fanget av dine egne projeksjoner av frykt. Kjærlighet handler alltid om å sette den andre fri. 
Sjalusi kan være gift for sjelen om den ikke blir forstått. Forstått ut fra sjalusiens fundament om dyp usikkerhet i seg selv, ikke om den andre. Alltid deg selv. 
Sett deg selv fri, sett de andre fri. Flaks med vingene og fly. Se hvor reisen tar deg. Ta vare på reisen, ikke målet. Reisen er målet i seg selv. 

fredag 8. juli 2016

Into the Gruve

Det er alltid rart å tenke på hvor man kommer fra. Hvor man virkelig kommer fra. Å reise med familien i familiens fotspor kan fort aktualisere disse spørsmålene.

Reproduksjon som fenomen er nesten mer interessant enn akten i seg selv. Betydningen av å høre til, vite hvordan det hele henger sammen. Hvordan man har blitt seg selv uten de tekniske detaljene, vite hvor røttene befinner seg.

Det mest spennende med å følge linjer i slekta er å forstå betydningen av familie. Til min store fortvilelse er jeg tysk og svensk om jeg graver dypt nok. Vikingen i meg er skuffet.

Slekt skal alltid følge slekters gang. Slekt skaper familier, familier skaper røtter, røtter skaper identitet, identitet skaper tilhørighet og tilhørighet skaper mening.