onsdag 7. februar 2018

Psykisk utviklingshemmede og seksualitet - om inkludering for ALLE

Som utdannet vernepleier har arbeidet med psykisk utviklingshemmede alltid vært et av mine hjertebarn.

Jeg har selv vokst opp med en bror med psykisk utviklingshemming, og heldigvis gir det noen perspektiver og erfaringer på livet som jeg ikke ville hatt uten han. Det er noe med livskvaliteten, med annerledesheten og det er noe med synet på livet som tiltrekker meg. 

Som vernepleier og sexolog har jeg derfor engasjert meg i ulike tema som belyser psykisk utviklingshemmede og seksualitet. For hvordan står det egentlig til på dette viktige fagfeltet? 

Er vi gode nok til å tilrettelegge for at alle borgere av vårt samfunn skal få utvikle sin seksuelle identitet uavhenging av funksjonsnivå?

Jeg har skrevet et foredrag om dette som jeg har kalt "inkluderende seksualitet - for ALLE". Arbeider du selv med psykisk utviklingshemmede eller kjenner noen som gjøre det? 

Vi burde alle hatt vedtak om retten til en god seksualitet. Noen som vil skrive tiltaksplanen min?

lørdag 9. desember 2017

Fredelig julehøytid

Tusen takk for året 2017. Et år som har gitt og tatt som alle andre år i livet. Dette året har gitt mer en det har tatt når årsoppgjøret skal tas og regnskap skal gis. Det er jeg takknemlig for, jeg vet at året har tatt fra andre ugjennopprettelige ting som tvinger frem et nytt jeg og et nytt liv.

Jeg vet ikke hva som er meningen med livet eller hvordan vi skal forstå det hele. Det jeg allikevel vet er at tiden er tilmålt og at vi må bruke den klokt. 

For meg handler det om å verdsette tiden jeg har sammen med mennesker jeg setter pris på. Jeg har flere jeg savner rundt julebordet og noen jeg besøket på gravlunden på julaften. Dette er for meg en påminnelse om å la andre leve videre i minnet og ta del i mitt eget liv med alt noen har vært for meg, selv om de ikke er her lengre. Vi glemmer fort hva andre sier eller gjør, vi glemmer aldri hvordan noen har fått oss til å føle. 

Jeg har vært egoistisk i år. Jeg har vært i selvutviklingshumør og funnet tilbake til kreative sider av mitt engasjement som hadde vært gjemt bort i årevis. Det er mulig å være givende egoister, som både tar vare på oss selv og dermed bidra mer for andre. 

Tusen takk til alle som har heiet på meg i året som har gått. Takk til venner og familie som står ved min side uansett hvor mange feilsteg jeg tar og aldri gir opp i å lede meg videre på stien som er god for meg. 

Takk til kolleger som bestemt drar meg videre når det er vanskelig å stå alene. 

Takk til mennesker som søker min hjelp i fastlåste situasjoner. Å være der for dere gir meg styrke og mot til å også være der for meg selv. 

Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått begrepet julestress eller spørsmålet om jeg gleder til meg til.  Å stresse i julehøytiden er som å fjerne seg fra alt julen egentlig handler om. Nærvær og tid til refleksjon og ettertanke. Det er ikke plass til nærværet i stress. 

Vi er også mange som ikke gleder oss til jul, men det er ikke det samme som å grue seg. Jeg kjenner derimot mange som gruer seg til jul. Som har mistet, tapt eller er ensomme. Som i forventningens navn ikke lever opp og hvor minner blir så sterke at det gjør vondt. 

Vi har alle et ansvar for å gjøre årene til hverandre gode. Takk til alle dere som har bidratt til mitt!

Fredelig julehøytid.


tirsdag 5. desember 2017

Når man er sykemeldt

Jeg kom hjem fra årets familieferie i USA med kollaps i bekken og korsrygg. Kroppen er skjev og anspent. Jeg beveger meg som en oldis og bekymrer for å brekke lårhalsen på glatta. Fastlegens bestemmelse: sykemelding i 14 dager = en evighet!

Jeg er en av de som ikke er sykemeldt. Jeg liker det bare ikke. Fri, permisjon, avspasering og flex er begreper jeg trives bedre med. Sykemeldt derimot føles nesten som skulk bare at det ikke er det. Det er jo ikke min feil at jeg ikke kan gå, stå oppreist, kjøre bil eller gjøre noe. Kroppen har bestemt at jeg skal være i ro.

Hva gjør man når dagene ikke kan fylles opp med meningsfylt sykemeldingstid? Hadde jeg hatt avspasering kunne jeg kanskje gått meg en tur, trent litt, tatt oppvasken og ryddet ut av kofferten. Som sykemeldt klarer jeg ingen av delene. Naturen står der utenfor og frister, og jeg har sykt lyst til å trene, oppvasken blir større og skittentøyet fra kofferten skriker etter Blenda.

Hva gjør de andre som er sykemeldt? Jeg sliter med å finne de rette ingrediensene denne gangen. Den rette kombinasjonen av hvordan jeg kan skape gleden i øyeblikket når øyeblikket ikke kan fylles med det man selv ønsker. Eller er egentlig tiden fylt med det man ønsker når kalenderen er så full at det ikke lengre er rom for å ta livet som det faller seg?

Er det jobben som trenger meg eller er det jeg som trenger jobben? Hvem er jeg uten alle funksjoner jeg fyller opp hverdagene mine med? Hva finnes bak tiden når tiden ikke brukes til noe annet enn å være, uten å gjøre.

 Finnes det en sykemeldingsoppskrift noen kan sende til meg?

lørdag 21. oktober 2017

Hjelp!

Nå trenger jeg hjelp!!

Hvorfor?

Denne uken har jeg blitt hetset, truet og latterliggjort av krefter som mener at det jeg driver med er vranglære. Støtten er bred og kritikken er stygg. 

"To av samme kjønn skal ikke ha barn, ekkelt, vranglære"

"Forfatteren er helt blåst i hodet som mener at det er greit at barn kan ha foreldre av samme kjønn. Dette er helt sinnsykt". 

"Jeg vil aldri lære mine barn at transpersoner og at folk med samme kjønn kan ha barn, Folk som dette er syke i hodet"

"Bøker som dette gjør barna våre til homoer. Få den bort!"

"Verden er en syk plass som kan gi ut bøker som dere og bøker som dette gjør at barn mister seg selv totalt"

"Du vil vel at barn av samme kjønn også skal leke sexleker, eller transeleker"

"Jeg skal personlig anmelde deg til politet for denne læren. Det er en grunn til at det heter mann og kvinne"

"Jeg skal aldri introdusere mine barn for dette med transpersoner, de har ikke samme evne som oss til å forstå galskapen"

"Kunnskap om sex transer, homser og lesber skal da for faen ikke printes inn på barnestadiet"

"Ren hjernevasking av barn"

Derfor trenger jeg din hjelp, slik at vi kan stå sterkere sammen! Hvis du av en eller annen grunn støtter eller respekterer arbeidet mitt i forhold til Regnbueskogens hemmelighet vil jeg oppfordre deg til å vise det. Ta gjerne et bilde og skriv noen velvalgte ord på hvorfor du mener denne er boken er viktig. Jeg ønsker at våre stemmer for mangfoldig kjærlighet og respekt skal ta større plass en fordommer og hat! 

Disse kommentarer hevder alle at det er galskap å lære barn om toleranse, verdier og nyanser. 

Jeg mener det er galskap å la være!


søndag 8. oktober 2017

Søndagstanker

Søndagstanker er ofte de beste. De handler om hvorfor jeg sitter inne når solen skinner så fint ute. Om turen jeg burde gått eller rommet jeg burde ryddet. Sikringen går hver gang jeg prøver å vaske en maskin med klær og vannet har atter en gang funnet veien inn i kjelleren.

Jeg lurer på hva andre gjør en søndag og kikker litt gjennom facebook og instagram. Alle ser ut til å nye solen...ute. Jeg sitter fremdeles inne. Tenker at jeg er takknemlig!

Jeg har lagt bak meg noen travle uker med foredrag og boklansering. Nå skal jeg bare sitte stille selv om alle andre er i bevegelse. Mine beste bevegelser er ofte mentale, og for å skape mest mulig plass for min mentale bevegelse er det ofte lurt å sitte i ro.

Da blir det plass til søndagstanker! Som ofte er de beste.



mandag 2. oktober 2017

Regnbueskogens hemmelighet

Barneboken Regnbueskogens hemmelighet er lansert og klar for å finne sin plass i familiens bokhylle. Om du lurer på om dette er en bok du har lyst på, kan jeg fortelle at dette er en bok for deg som er opptatt av toleranse. Toleranse i forhold til kjønnsidentitet, toleranse i forhold til kropp og seksualitet. 

Dette er en bok for deg som ikke forventer et litterært mesterverk, men en enkel bok som kan brukes som et utgangspunkt for gode samtaler med barn enten hjemme eller på jobb. 

Boken tar opp viktige tema som onani, seksuell lek og seksuelle overgrep. 

Boken byr på prinsesse gutter og regnbuefamilier. Skumle nabomenn og doktorleker. Skattejakt og oppdagelser på begreper om kropp og identitet. 

Barn blir ikke laget av seg selv og boken gir konkret informasjon om hvordan vi alle har blitt til. Noen har laget oss! Tro det eller ei. 

Regnbueskogens hemmelighet er et utgangspunkt. Resten er opp til deg!

Boken kan bestilles direkte på:
frokenklippenberg@gmail.com

søndag 13. august 2017

Fenomenet Trollpikken

Fenomenet trollpikken er først og fremst en historie om håp. Håpet om å reise seg igjen når en faller. Med pikken i de rette hender kan selv det mest falne fenomen reise seg i rekordfart.

Men hvorfor er trollpikken så viktig? Som sexolog og naturentusiast er det enkelt å bli bergtatt av fenomenet trollpikken. Jeg elsker at foreldre tar med seg barna på søndagstur til trollpikken. Jeg elsker at det er like enkelt å si ordet trollpikk som det er å si ordet båttur. Jeg elsker når barna spør hva trollpikk egentlig er og hvorfor den heter akuratt det. Jeg elsker alle svarene vi voksne må finne på.

Trollpikken har for alvor gjort naturlige begrep naturlige. Dette er en gledens nyhet for alle. Dette er oppskriften på å fjerne tabu og skam. En døråpner for noe større. Det å tørre å ta ordene i munnen. Uten å rødme, stamme eller bortforklare. Uten å si til barna at "det må du spørre mamma om" eller "det kan vi svare på når du blir voksen". Med ord som trollpikken på familiens begrepsliste er det uante potensialer for fremtidige samtaler.

Reisning og reisningsproblemer har blitt et naturlig samtaletema for mange besøkende. Dette er forebyggende i seg selv. Når noe som står oppreist faller, blir ikke spørsmålet hvor lenge man skal bli liggende. Spørsmålet blir hva som må til for å komme opp å stå igjen. Dette er selve definisjonen på gratis sexologisk konsultasjon og fungerer utmerket. Trollpikken fremmer folkehelsen. Både fysisk, psykisk, sosialt, åndelig og seksuelt.

Egersund sjokoladefabrikk har lansert pikklunsj. Nå skal pikklunsj selges som det mest naturlige alternativ til svett skive med gulost. I Egersund liker vi tydeligvis pikk til lunsj, vi var bare ikke bevisste på det før. Dette er fantastisk. Pikk til lunsj er ikke noe vi snakker om til hverdags. Nå kan pikk inkluderes i samtaler som handler om hva vi spiste til lunsj. Det er deilig befriende. Det er også et naturlig alternativ for vegetarianere.

Fenomenet Trollpikken. Takk for at du gjør oss friere!

God tur!